Lever for noe større
Marte Jerpstad (25) har alltid kjent på et kall – til å dele troen gjennom musikk og ord. Nå reiser hun landet rundt for å fortelle unge at det er mulig å gjøre en forskjell. – Gud kan bruke oss der vi er, men vi må tørre å gå, sier hun.
Tekst: Odd Arild Nessa Foto: Svein-Robert Solberg og privat
Trikken suser forbi mens Marte varmer hendene på en kaffe latte på favorittkafeen «Din Deli» like ved Tullinløkka i Oslo. Vi vil bli bedre kjent med 25-åringen som i høst tok over ansvaret for CO-PILOT, MAF sin ungdomssatsning.
Misjon i hjertet
– Jeg har et godt forhold til ordet misjon, forteller Marte mens det summer i samtaler rundt oss. Foreldrene mine tilbrakte seks år i Ecuador med Misjonsalliansen, og jeg ble født midt i denne perioden. Selv om jeg knapt husker noe fra da jeg var så liten, var de dypt engasjert i lokalsamfunnsutvikling, skoleprosjekter, diakonalt arbeid og støtte til barn med funksjonsnedsettelser. Gjennom sitt arbeid bidro de til å gi disse barna en reell plass i samfunnet, i stedet for at de forble isolert hjemme, forteller hun.
Under arbeidsuka i niende klasse fikk hun selv erfare hvordan misjonsarbeidet var, nå sammen med faren på jobbreise.
– Å få være med disse barna en uke på skolen kjentes utrolig meningsfullt. Hvis du var født med en funksjonsnedsetting i Ecuador, så hadde du samfunnet mot deg. Det var lærerikt å se hvordan skolen betydde så mye, sier hun mens tankene går tilbake til barna hun var sammen med. Hun har vært flere ganger tilbake i landet, som hun gjerne omtaler som sitt andre hjem. 2017 var siste gang hele familien reiste dit, nå er det vanskeligere å dra på grunn av vold og kriminalitet.
Søker etter mening
Etter tiden i Ecuador bosatte familien Jerpstad seg i Lommedalen, og Marte og hennes fire søsken ble en del av barne- og ungdomsarbeidet i den lokale kirken.
– Det var et helt fantastisk musikkliv i Lomme-dalen kirke. Det var også et trygt sted å være kristen, selv om mange av vennene mine ikke var det. Likevel var det naturlig for dem å være med i barnekoret, fordi kirka var et så fint sted å være, sier hun.
Som 10-åring ble Marte tatt inn i barnekoret Oslo Soul Children, hvor hun fikk utfolde seg, og ble sett av gode ledere.
– I Soul Children fikk «musikalske meg» ta form, ved hjelp av blant annet Ragnhild Hiis Ånestad som har vært min mentor. Jeg lærte å synge, men også å tenke over hva jeg formidlet gjennom tekstene. Det tror jeg startet ønsket om å gi noe videre – og det ble viktig for meg å formidle noe med mening. Det opplevdes enda mer meningsfullt da jeg fikk dykke ned i bibeltekster under barne-og ungdomsteologistudiet på MF, forteller hun.
I oppveksten var det naturlig for Marte å delta i tverrkirkelig arbeid.
– Det var for eksempel på KRIK ACTION-leir i åttende klasse som var mitt første møte med den karismatiske lovsangen slik jeg kjenner til i dag, og starten på det jeg har opplevd som et slags kall for meg. Jeg satt i salen og følte at jeg hørte en stemme som sa: «Dette skal du også gjøre, Marte.» Det var veldig rart, men opplevelsen ble viktig for meg. Siden den gangen har jeg ønsket å bruke talentet mitt til å peke på Jesus.
Se og bli sett
For Marte ble det kristne miljøet arenaer for tro og musikk, men også et sted der hun tidlig fikk tillit og ble oppmuntret til å ta lederansvar.
– Jeg har vært heldig som har hatt så mange gode ledere rundt meg. De utfordret meg! Selv om jeg var bare en ung jente så fikk jeg holde en 15-minutters tale i Ungfila, og jeg fikk lov til å lede oppvarmingen i Soul Children. Det å få tillit og ansvar, det har jeg oppsøkt, og så har jeg vært heldig at noen gode kristne ledere har sett noe i meg, sier hun og fortsetter:
– Og det må jo være kjernen i kristent ungdomsarbeid, at ungdom skal bli sett og utfordret. Jeg tror mange kristne ungdommer er klare for å møte livet og store utfordringer, men noen voksne må se dem og hjelpe dem videre på veien. Nå har jeg fått lov til å blomstre i de kristne ungdomsmiljøene, men det å forstå at enten du synger eller spiller fotball så har Gud en plass for deg der du er.
Marte vil gjerne fortelle til unge kristne, spesielt jenter, at vi ikke må slite oss ut ved å prøve å være perfekte.
– Troen er en reise, og om du tviler så må det være rom for det. Jeg tror at Gud har en plan for oss uansett. Vi gjør alle feil av og til, og jeg tror Gud tåler oss akkurat slik som vi er. Hvis jeg skulle prøve å være perfekt, da blir jeg bare utbrent og sliten, sier hun.
Løfter blikket
Det første Marte gjorde da hun fikk tilbud om jobben i MAF, var å ringe pappa for å få råd.
– Han sa: «kjør på!» For oss som familie har vi alltid hatt et ønske om å være Jesu hender og føtter på jorda. For meg ble denne jobben et bønnesvar. Her er alt jeg brenner for i samme nydelige pakke
– ungdom, teologi, misjon og bistand.
Som leder for MAFs ungdomssatsning, CO-PILOT, reiser Marte blant annet rundt på skoler i Norge og holder foredrag.
– Jobben oppleves som utrolig meningsfull. Å møte alle de fine ungdommene rundt omkring er fantastisk, og å få muligheten til å inspirere og bygge gode relasjoner. For eksempel så føler jeg meg heldig som får være så tett på alle elevene ved Framnes KVGS, som har MAF som misjonsprosjekt dette året. For en fantastisk gjeng!
– Det tar tid å bygge CO-PILOT, og vi etablerer nå lokallag i flere byer med ildsjeler som brenner for dette. Mange tror man må være en spesiell type for å drive misjon eller bistand, men Gud har skapt oss unike, noe som gjør at vi kan vi nå ut til alle typer mennesker. Vi har alltid muligheten til å løfte blikket og gjøre noe godt, sier Marte og avslutter:
– Nå gleder jeg meg til misjonstur til høsten og håper det skal skape hjerte og engasjement for misjon. Det er viktig å vise unge kristne at det er fint å være en del av noe større enn oss selv.
