Senisim Pasin – stopper dødelig voldspiral
– Livet er noen ganger enormt urettferdig», sier MAF-pilot Joseph Tua (28). Han støtter sin hånd mot MAF-flyet der vi står sammen utenfor flystripen i Telefomin. Hos Joseph er smilet aldri langt unna, men denne dagen er det en sorg over ansiktet hans.
Tekst og foto: Svein-Robert Solberg
Han ser intenst på meg og forteller at hans gode venn David nylig fikk en sjokkerende telefon. David ble fortalt av en av sine egne at han var blitt utpekt som «kompensasjons-offer», og skulle drepes.
– Min gode venn David har måtte gå i skjul og vet ikke hva han skal gjøre. Han har nå en dødsdom for noe han ikke har gjort, forteller Joseph og blir blank i øynene.
David rammet av blodhevn
For Joseph har nå volden blitt personlig, hans venn er i livsfare – dette fordi én mann fra Davids stamme hadde drept en person fra nabostammen. David bor selv i Mt. Hagen, og drapet fant sted på den andre siden av landet.
I denne kulturen er dette uten betydning, her er det kompensasjon som gjelder. Tidligere førte dette til at stammene gikk til krig mot hverandre, der mange ble såret og drept. I dag prøver de å «løse» konflikten på en annen måte. Da kommer de eldste i stammene sammen for å finne en løsning. Spørsmål er da hvilken rang den drepte hadde, slik at en med tilsvarende rang må ofres. Derfor ble David utpekt som offer.
– David er kristen, og den mest omsorgsfulle personen jeg kjenner. Han har også et godt hode og har gjennom hardt arbeid klart å utdanne seg til advokat. Han er på mange måter et forbilde for sin stamme, sier Joseph, og fortsetter:
– Davids mål er å jobbe mot vold, urett og korrupsjon. Da han var ung, var det flere politiske partier som ville ha han med som politiker, helt til de skjønte at han var for ærlig og ville jobbe mot korrupsjon. David er godt likt fordi han bryr seg og hjelper fattige til å få rettferdig behandling. Nå har han en dødsdom hengende over seg, noe som tvinger ham til å leve i skjul.
Det finnes ikke tilgivelse
Joseph forteller hvordan vold er svært utbredt blant de isolerte stammene på Papua Ny-Guinea. Ofte er det kvinner som lider under volden fra sine egne menn, men også blodhevn som skal gjøre «godt igjen» andres ugjerninger.
Som nasjon er landet under 100 år gammelt. Urbefolkningen er en av de mest sammensatte i verden. Utrolig nok er det mer enn 850 etniske grupper, med like mange stammespråk. Landet er sannsynligvis det mest etnisk og språklig komplekse av alle nasjoner i verden.
Organisasjonen Wycliffe som jobber med å oversette Bibelen og gi disse stammene et skriftspråk, sier at de fleste språkene her mangler ordet tilgivelse. Tilgivelse har aldri blitt praktisert, og når ordet ikke finnes, hvordan kan man da tilgi?
Når jeg snakker med Joseph, innser jeg hvilken kontrast dette er til samfunnet vårt i Norge. Vårt samfunn har gjennom århundrer blitt eksponert for kristne grunnverdier. Vi har et felles verdigrunnlag som har formet samfunnet vårt, enten vi tror på Gud eller ikke.
Isolerte stammer har en voldelig historie
Joseph senker blikket idet han forteller videre hvordan kulturen har preget samfunnet i århundrer.
– Jeg kjenner på fortvilelsen over urettferdigheten i dette. Hvor er politi og rettsvesen? Kompensasjonsdrap ligger så dypt i kulturen at rettsvesenet er handlingslammet i møte med den, sier Joseph.
På Papua Ny-Guinea er det en forståelse av at vold er normalt, og spesielt kjønnsbasert vold. Det er mange polygame ekteskap, som bidrar til mye vold i familien. Vi må vise at det finnes bedre måter å løse uenigheter eller krangler på.
Innad i stammene er også heksejakt vanlig. Folk tror at hvis sykdom, skade, naturkatastrofe eller ulykker skjer, er det fordi noen driver med hekseri. Da leter de etter personen som står bak. Ofte utpekes en kvinne.
– Idet en person blir utvalgt til å være heks, regnes de ikke lenger som menneske og kan tortureres og drepes. Dette er en forferdelig praksis som er vanskelig å forstå, men som dessverre er ganske vanlig, forteller Joseph.
Senisim Pasin – tradisjonen kan forandres
Det er her Senisim Pasin kommer inn i bildet, som betyr på det lokale Tok Pisin-språket betyr «å forandre tradisjon.»
Senisim Pasin var først et initiativ fra organisasjonen Tribal Foundation som jobber med å stoppe kjønnsbasert vold. I dag drives prosjektet videre blant annet av MAF.
MAF-basen i Mt. Hagen tilbyr sine ansatte kurs i Senisim Pasin. Alle på basen er kristne, også de 90 lokalt ansatte. De har fått leve med kristne grunnverdier over tid, og sett at Bibelens måte å løse mellommenneskelige utfordringer på er den beste. Alle de ansatte gjør dette på frivillig basis.
Etter kurs blir teamene blir fløyet ut av MAF-piloter hvor de er sammen med stammen i to dager, to ganger i måneden. Gjennom samtaler og videofremvisning viser de forskjellige problemstillinger, jobber teamet med karakter og adferdsendring. Når dagene er over, ber de mennene å skrive under på en avtale om å avstå fra å utøve vold både hjemme og mot andre i samfunnet.
Prosjektet har i løpet av de siste to årene nådd 250 000 mennesker i 17 provinser.
Endringen må komme fra hjertet
Da jeg besøkte Papua Ny-Guinea tidligere i år ble jeg med et av teamene som skulle til landsbyen som heter Yenkisa. Der snakket jeg med MAF-ansatte Daniel Kingal. Han forteller meg at Yenkisa-stammen har hatt store utfordringer med vold.
Daniel er tydelig engasjert der vi sitter sammen i flyet, og jeg lurer på hvordan han ser på muligheten til forandring.
– Jeg må innrømme at dette vil ta tid. Vi har en kultur og tradisjon som har blitt praktisert gjennom tusenvis av år, men ved Guds hjelp ser vi at det skjer en forandring steg for steg. Det er mange som nå får øynene opp for at ting kan løses uten vold, sier Daniel og smiler til meg.
– For et par uker siden fikk vi melding fra en stamme vi hadde besøkt. Der var det en person som hadde fått en dødsdom, men lederen kunne ikke få seg til å drepe fordi han hadde skrevet under på avtalen. Et liv ble reddet! Slike historier gir meg tro på at volden kan stoppes, men endringen må komme fra hjertet.
Når vi lander i Yenkisa er det en stor folkemengde som tar imot oss. Noen har pyntet seg for anledningen, med maling i ansiktet, og fuglefjær i lua. De er først veldig alvorlige når jeg skal ta bilde av dem, men når jeg lager en morsom grimase, forsvinner alvoret og latteren kommer frem hos både barn og voksne. Det er vanskelig å skjønne at veien fra latter til vold er så kort som Daniel fortalte om.
– Uten flyene hadde det vært håpløst å utføre dette arbeidet. Flyturen til Yenkisa tok bare 18 minutter. Det ville tatt oss over en uke å gå langs bakken. Da hadde vi ikke hatt tid eller mulighet til å gjøre dette arbeidet, avslutter Daniel.
Mine tanker går til Joseph Tuas venn. Jeg håper inderlig at Senisim Pasin kan redde livet hans før det er for sent.
