Foruten styreleder Rebecca Hansen og MAF-ansatte, var den norsk-kongolesiske artisten Mogishu tilstede, samt Trine Rein og tidligere nesleder i nobelkomiteen, Henrik Syse. Tilstede var også Stig Stordal, bistandsleder i Pinsevennenes ytremisjon (PYM).
MAF OG DR. MUKVEGE
En mild mann med et fast håndtrykk entrer møterommet på et hotell i Lillestrøm. Den varme stemmen fra den ydmyke mannen fyller raskt rommet med sin tilstedeværelse. I anledning Dr. Denis Mukwege sitt norgesbesøk har MAF samlet et knippe representanter til et frokostmøte med den respekterte fredsprisvinneren.
Blant frokostgjestene er tidligere nestleder i Nobelkomiteen, Henrik Syse, som for fire år siden var med på å dele ut fredsprisen til Dr. Mukwege, samt MAFs ambassadør Trine Rein, som har fremhevet «Luftbroen» på sine julekonserter de siste årene.
– Jeg vil virkelig takke dere alle for det dere gjør. Mens vi sitter her er det vanskelig å forstå hva som skjer i de store skogene i DR Kongo, hvor det ikke er veier. Folk lever i en forferdelig situasjon, og det at jeg får muligheten til å jobbe med MAF, betyr at vi kan koble mennesker sammen. Gjennom dette samarbeidet kan vi si til de som trenger hjelp: «Vi er dine medmennesker, selv om du er i jungelen og ikke har tilgang på hjelp, bryr vi oss fortsatt om deg.» Mye av kommunikasjonen mellom Panzi-sykehuset og distriktene går via kirker og lokale organisasjoner. Men de store avstandene, farlige veiene og den ødelagte veginfrastrukturen gjør det risikabelt å reise langs bakken.
– Ved Panzi-sykehuset blir vi ofte oppringt av kirker eller lokale organisasjoner som ber oss hjelpe dem å frakte pasienter til sykehuset. Det er trist når du føler at du ikke kan hjelpe, men sammen med MAF så åpnes nye muligheter, sier han.
Et lovløst samfunn
De gjentatte krigene og voldssyklusene som har herjet i DR Kongo i 25 år har ifølge FN vært de dødeligste siden andre verdenskrig. Over seks millioner dødsfall, millioner av fordrevne og flyktninger, og hundretusenvis av kvinner voldtatt. Et stort problem er opprørsgrupper som får operere fritt, og de blir utstyrt med våpen fra stater og store selskaper som vil ha en bit av de rike naturresursene i det fattige landet.
– Vi står foran store utfordringer. Siden begynnelsen av dette året har opprørsgruppen M23 kommet styrket tilbake, selv om de ble beseiret i 2012. Den gangen var de frie til å drepe, ødelegge og voldta. Og nå, ti år etter, fordi ingen stiller dem til ansvar for det de har gjort, kan de igjen operere fritt. På grunn av straffefrihet, så lever vi i et lovløst samfunn der opprørsgrupper som M23 kan gjøre som de vil, sier Dr. Mukwege.
Ved Panzisykehuset opereres 3000 kvinner i året. 60 000 kvinner har siden starten i 1999 fått hjelp gjennom arbeidet. Mukwege forteller videre om en økning i antall barn som trenger hjelp.
– Før var det i hovedsak voksne som kom til sykehuset, nå blir heller ikke barn beskyttet i samfunnet. Hver dag opererer vi et barn under fem år, forteller han.
Fredsprisen setter seksualisert vold på dagsorden
Hele sitt voksne liv har menneskerettighetsaktivisten Mukwege reist verden rundt og fortalt verdensledere om situasjonen i DR Kongo. Da han mottok fredsprisen, fikk han en enda større plattform. Selv var han deltakende under drøftelsene av resolusjon 2467, som ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd i 2019.
I samtalen trekker han frem resolusjonen som en milepæl, og et direkte resultat av fredsprisen som han delte med Nadia Murad, som selv var et offer for seksualisert vold under Den islamske stat (IS). Resolusjonen går ut på i større grad å kunne stille de som utøver seksualisert vold til ansvar for sine handlinger. Den setter også overlevende etter seksu-alisert vold i sentrum, og det gis støtte i deres kamp for å kunne leve sitt liv i verdighet. Resolusjonen fokuserer også på tidligere glemte grupper av ofre, som barn født som følge av voldtekt.
– Jeg har reist overalt med denne fredsprisen, og vi har gjort mange fremskritt, men det er fortsatt en lang vei å gå. Barn som er født etter voldtekt har ikke kunne ta navnet til faren, fordi faren er en mann som har voldtatt moren, og kanskje drept familien. Det er vanskelig for et barn å ikke ha noen tilhørighet. Nå, med dette vedtaket gjør vi det mulig at disse barna kan få et navn, forteller Dr. Mukwege.
Å få verdigheten tilbake
– Å få verdigheten tilbake til disse kvinnene er svært viktig, for hvis du ikke har verdighet så kan du ikke gå til retten i DR Kongo. Vi behandler våre pasienter fysisk og psykisk og gir dem mulighet til å starte en bedrift. Når de føler seg sterke nok, så kan de kreve rettferdighet, sier han.
– Vi er veldig glade for etableringen av et globalt fond som støtter kvinners mulighet til å gå til retten, der myndighetene ikke vil eller kan støtte dem. Dette er på grunn av Nobels fredspris, sier Dr. Mukwege. Tidligere nestleder i Nobelkomiteen, Henrik Syse, bekrefter viktigheten av å gi verdighet tilbake til voldsofre, og å skape internasjonal oppmerksomhet rundt straffefrihet.
– Dette er unikt viktig. Kollegene mine ved Institutt for fredsforsking i Oslo (PRIO) har også arbeidet med utfordringene rundt barn født etter voldtekt. Dette reiser viktige spørsmål om verdighet, og jeg tror vi alle er opptatt av hva vi kan gjøre for å skape oppmerksomhet rundt dette og hjelpe de menneskene det handler om. Vi trenger også mer internasjonal oppmerksomhet rundt spørsmålet om straffefrihet, som Mukwege er så opptatt av, og vi må aldri gi opp å minne folk om hvor avgjørende dette er, sier Syse.
Tror fred er mulig
Daglig leder i MAF Norge, Willy Ludvigsen, peker på hvor viktig det er å engasjere personer som kan snakke med politikerne.
– MAF kan fly kvinner til sykehus og legeteam ut i jungelen, men hvis ikke den politiske situasjonen endrer seg, så vil vi ikke se en langvarig løsning, sier Ludvigsen, som selv er oppvokst i DR Kongo.
Til tross for den mangeårige krigen og den spente situasjonen i landet, har Dr. Mukwege tro på at fred er mulig.
– Jeg har reist overalt for å snakke, fordi jeg tror Samarbeidet med MAF gjør det mulig å frakte kvinner utsatt for seksualisert vold fra jungelen til sykehuset i Bukavu på kort tid.
Fred i DR Kongo er mulig. Dette handler ikke om kampen mot stammene, dette handler om mineraler og store verdier. Alle ønsker å kontrollere dette mineralet, og den eneste måten å prøve å få tak i det på, er bruk av makt. Jeg er kanskje naiv, men kan de ikke ta mineralet uten å voldta og ødelegge mennesker for det?
– For å få fred må vi alle slå oss sammen og løfte våre stemmer, sier Mukwege og kikker rundt frokostbordet, og fortsetter: – Jeg vet at dere gjør det, men be også mennesker dere møter om å bruke stemmen sin. Stemmen er den viktigste måten å skape forandring på, og den eneste muligheten til å kunne bygge denne bevegelse fra bunnen og opp. Om vi kan få tusenvis av nordmenn som sier: «Det kongolesiske folket trenger fred,» så vil politikerne lytte. Takk til alle dere som bruker stemmene deres, sier Dr. Mukwege. Luftbroen frakter mobile helseteam
Willy Ludvigsen forteller at vi har fått inn mange gaver fra generøse givere både i Norge og Sverige til arbeidet med «Luftbroen», noe som gjør operasjoner mulig i tiden fremover. Byggingen av en flystripe i Lemera er en del av en langsiktig plan, men Mukwege forteller at det først må prioriteres flyvninger for å frakte medisinske team ut i jungelen.
– Vi har nå tre mobile team med kirurg, sykepleiere og psykolog som kan dra ut i jungelen, og det er store behov. I Kalemie og Kasai er det 2000 kvinner som trenger hjelp. Vi kan ikke ta med alle til sykehuset i Bukavu, men hvis vi kan frakte teamene ut i jungelen og operere der, så tar vi med kvinner som trenger mer komplisert behandling tilbake til Bukavu, sier fredsprisvinneren.
Vera fikk nytt håp
Som et eksempel på håp trekker Mukwege spesielt frem Vera.
– I fjor brakte dere en kvinne til oss, og da jeg først så henne kunne jeg ikke forestille meg at hun ville overleve. Bare for to uker siden, før jeg forlot DR Kongo, møtte jeg henne igjen. Jeg så hvordan hun smilte, sang, danset – og var så glad for å være i live. Jeg tror, uten MAF sitt bidrag, så ville hun ikke overlevd, sier Mukwege.
– Vi er klare til å bringe Vera tilbake til Shabunda så snart det er mulig. Det vil være en stor glede for MAF, sier Willy Ludvigsen.
– Sammen gir vi håp til de isolerte, og sier: «Vi ser deg, og vi bryr oss om deg!»
Så tusen takk til dere alle – hos Panzi kan vi ikke oppnå et virkelig resultat uten deres støtte. Dette betyr mye for personalet mitt, og for pasientene, avslutter Dr. Mukwege.
