Skolebenk på søppelfylling
Madagaskar kan oppfattes som en eksotisk øy med spennende natur. Dette er bare en del av bildet. Landet er et av verdens fattigste.
Like utenfor hovedstaden ligger en søppellandsby som har fått navnet Golan. Her kjemper folk for å overleve. Midt i landsbyen ligger en
liten nyopprettet skole som gir barna et glimt av håp.
Tekst og foto: Svein-Robert Solberg
Det er tidlig morgen i hovedstaden Antananarivo. Sola skinner allerede fra en skyfri himmel. Sammen med MAF-utsending Betty Jørgensen og et team fra menigheten La Porte, er vi på vei til den lille landsbyen Golan. Vi trodde først navnet var hentet fra Bibelen, men så feil kan man ta. Golan betyr «søppel» på gassisk.
Langs den humpete veien ser vi slitne rygger som jobber på rismarkene. Andre produserer murstein for hånd, og noen prøver å vaske klærne sine i skittent vann. En skarp og intens lukt slår imot oss idet vi stopper bilen og går ut.
Like bortenfor ser vi barn flokke seg rundt en gammel søppelbil som dumper dagens første «leveranse», mens det letes desperat etter noe som kan brukes eller selges. Her overlever du bare hvis du finner verdi i det andre har kastet. Denne søppelfyllingen med avfall fra de rike, har blitt til en landsby for de aller fattigste.
Frivillige hjelper
Betty er sykepleier og gift med Michael som er leder for MAFs arbeid på Madagaskar. Siden de kom hit for 3 år siden har hun engasjert seg i frivillig arbeid.
– Da jeg besøkte Golan første gang, ble jeg så grepet av disse nydelige barna som vokser opp på en skitten og farlig søppelplass. Jeg kjente i hjertet mitt at jeg ville gjøre noe her, og bidra til at disse barna får det bedre, forteller Betty.
Utenfor bilen folder vi hendene og ber en kort bønn før vi går inn i landsbyen.
I en sliten mursteinsbygning med harde trebenker sitter 40 barn og ser på oss med store øyne. Noen har rene klær, andre kommer rett fra fyllinga. De eldste er tolv år, de yngste er fem.
Det kan være utfordrende å undervise alle trinn samtidig, men her er det ikke noe
alternativ. Barna på denne skolen er foreldrenes eneste
håp om en vei ut av fattigdom.
Livsviktig kunnskap
En dag i uken besøker teamet fra menigheten den lille skolen, hvor de synger med barna og forteller om Jesus. Stemningen er god, og det er tydelig at barna setter pris på besøket. Det virker som skoledagen gir dem en etterlengtet pause fra den krevende hverdagen de lever i. Pastor Andry fra La Porte forteller hvor viktig det er å hjelpe hverandre, og om det å stå sammen, spesielt når livet er vanskelig. Alle nikker og er enige.
Så er det Betty sin tur. Hun viser barna hvordan de skal vaske hendene etter at de har vært på do, og før de spiser. Gjennom enkle bilder forklarer hun hva som kan skje i magen hvis man ikke gjør det. Barna følger nøye med og gjentar bevegelsene sammen med henne.
Etter skolebesøket gir Betty oss en dypere forståelse av alvoret:
– I landsbyen er dessverre barnedødeligheten høy, og sykdommer er utbredt på grunn av dårlig hygiene. Alt søppelelet gjør situasjonen virkelig ille, sier Betty og fortsetter:
– Her er det urent drikkevann og dårlige sanitærforhold som fører til alvorlige helseproblemer som diaré, infeksjoner og parasitter. Her kan enkle hygienetiltak utgjøre forskjellen på liv og død.
Foreldrene jobber fra før solen står opp til etter at den har gått ned. Barna er nøkkelen til at landsbyen kan få det bedre i fremtiden. Vi spør Betty om det nytter å hjelpe. Hun ser på oss og svarer med et smil:
– Dette er et langsiktig arbeid, men jeg kan se at det lyser i øynene til barna når vi møter de med oppmerksomhet og godhet. Barna er håpet for framtiden i Golan.
