Hver dag krysser 20-30 mennesker fra Sør-Sudan grensen til Kenya og ønskes velkommen til et transittmottak for flyktninger i byen Nadapal, før de sendes til Kakuma, en flyktningleir 120 km lenger sør.

For to år siden var det et sammenstøt mellom regjeringen og opposisjonshærene i Sør-Sudan som førte til helvete på jord for mange mennesker. Det førte til at omtrent 250 mennesker flyktet til Kakuma hver dag. Byens befolking var i 2014 på 60 000 innbyggere. I 1990 var den på rundt 8 000. I dag er byen et tilfluktsted for over 148 000 mennesker, hvorav 79 000 er fra Sør-Sudan og 35 000 fra Somalia.

– I dag går folk over grensen, ikke på grunn av usikkerhet, men på grunn av sult og med et håp og ønske om å bli utdannet i en flyktningleir, forteller Winfred Wanjiku og legger til:

– Medisinske tjenester er også en viktig grunn til at de søker tilflukt i Kenya. Winfred jobber som sykepleier for WHO (Verdens helseorganisasjon) på et transittmottak hvor flyktningene får legehjelp, vaksiner mot gulfeber, meslinger og polio i tillegg til immuniseringer. Flyktningene sjekkes for hepatitt A & B, tuberkulose, leishmaniasis, kolera, hemoragisk feber og malaria. De behandles enten på stedet eller henvises til sykehuset i Kakuma.

Etter å ha fått ernæringsmessige vurderinger, blir underernærte barn gitt RUTF (terapeutisk mat), som består av en høy energiblanding av peanøttsmør, melk og vitaminer, og sendes til stabiliseringssenteret på sykehuset i Kakuma. Alvorlige tilfeller blir fraktet til sykehuset i Lokichogio, 28 km unna.

Avhengig av MAF

Vi møtte Winfred tidlig om morgenen en mandag da hun gikk om bord MAFs Caravan på Wilson Airport i Nairobi, hvor MAF har sin flybase.

– Jeg er veldig glad for å kunne fly med MAF, for da kommer jeg sikkert og raskt frem. Alternativet hadde vært å bruke et kommersielt fly til Lodwar, men det går bare om ettermiddagen, så da måtte jeg ha overnattet i Lodwar, for så å kjøre tre timer nordvest til Kakuma og videre 2,5 timer til Lokichogio.

Omsorg og rådgivning

Winfred forteller at hun er der en måned om gangen og at hun bytter med en annen kollega, slik at noen er til stede og at de får en uke ferie hver tredje måned.

– Mange babyer blir fraktet til sykehuset, fordi vi får mange gravide kvinner som har ventet så lenge som mulig før de krysser grensen. Vi gir også omsorg og råd til traumatiserte flyktninger, avslutter hun.

Den internasjonale redningskomiteen (IRC) har også en sykepleier i Nadapal, og Det lutherske verdensforbundet (LWF) har 11 ansatte fra Turkanafolket. De snakker et lignende språk som flyktningene fra Sør-Sudan. LWF registrerer flyktningene, håndterer myggnett, kjøkkenredskaper, sanitetsbind, såpe, tepper og matter, og gir dem et sted å bo til FN transporterer dem til Kakuma.