Forfatteren Mark Twain har mange gode utsagn, ett av dem lyder slik: «De to viktigste dagene i livet ditt er dagen du ble født, og dagen du fant ut hvorfor.»
Jeg hørte på en podkast der folk på gata ble spurt om meningen med livet.
Det var overraskende mange vage svar å få.
Å finne meningen med livet er kanskje et forslitt uttrykk som sier lite.
Og er vanskelig å svare på.
Hvorfor lever jeg egentlig?
Men ved å snu på spørsmålet kom svarene tydeligere frem:
Hva gir meg mening? Hva er meningsfullt for meg?
Hva gir meg gode følelser, godt humør, følelse av å være i flytsonen?
Hva er det jeg vil minnes med glede?
I MAF har vi et uttrykk vi stadig bruker: «Å være en del av noe større.»
Personlig gir det meg dyp mening å innse at jeg er en del av noe større. Skapelsen, menneskeheten, venner, familien, kona og barna.
Jeg er ikke en øy i et stort hav, men vi henger sammen. Bibelen bruker kroppen som bilde på hvordan vi hører sammen: Lider en, lider alle, hedres en, gledes alle. (1 Kor. 12:26)
Derfor gir det mening å hjelpe de sultrammede, frakte syke til sykehus eller fly hjelpearbeidere inn til isolerte strøk for å bedre hverdagen til hele samfunn.
Det gir mening å fly inn lærere og prester som kan undervise og avhjelpe åndelig nød.
Det gir mening å være til stede, tjene mennesker i nød, og være en trygghetsfaktor i samfunn med lite infrastruktur.
Det gir mening å dele noe av det som er vårt, mitt, med de som ikke har mye.
For vi hører sammen.
Takk til deg som støtter MAFs flyvninger og som finner mening i «å leve for noe større.»
