Det er lett å glemme at verden er fenomenalt skapt i sin mangfoldighet og rikdom på ressurser.
Vakre landskap med fjell og hav, dyreliv og med fantastiske muligheter til et godt liv for menneskeheten.
Ofte overdøves dette av medieoppslag om flom, tørke, krig, lidelser og flyktningeproblematikk.
De økende konfliktene i alle verdensdeler, skaper strømmer av mennesker på jakt etter fred og levelige liv. «Verden er et vakkert sted», men det er en sann slutning i Preus sin tekst – for noen.
I siste Håpets Vinger som du kan lese digitalt ved å klikke her, møter vi piloten Jan Ivar som henter ut et brannskadd barn fra Papua Ny-Guineas jungel. Alternativet for barnet er å bli båret i tre dager, mens flyet bruker minutter.
Maria Solheim blir med et helseteam inn i Madagaskars jungel under den årlige legevisitten der hundrevis av mennesker får legehjelp.
Vi møter også krigstrette flyktninger i Sør-Sudan på flukt fra sine hjemsteder, og mot sin ruinerte og usikre fremtid. Dette er hverdagen for alle som jobber i slike områder. Dette er MAF-pilotenes og utsendingenes hverdag.
Og vi gir ikke opp.
Vi kan ikke gi opp.
Vi må tro på at det nytter å hjelpe.
Vi må tro på at vi kan forandre verden.
Vi må tro på at det gode kan overvinne det onde.
Vi må tro på å tenne lys i mørket, i stedet for å forbanne mørket på avstand.
MAF med alle våre trofaste medarbeidere og givere kan ikke hjelpe alle. Men vi kan gjøre verden til et vakkert sted – for flere!
