Det er ikke bare naturkatastrofer som er årsaken til at Haiti er fattig. Nasjonen har fra begynnelsen slitt med stor nasjonal gjeld og korrupte ledere. Men landets historie er også fortellingen om slavers mot og folks kamp for frihet fra undertrykkelse.
Tekst: Odd Arild Nessa Foto: MAF | Illustrasjonsfoto
Port-au-Prince sett i fugleperspektiv viser slumområder, enkle skur og kun noen få høye utenlandske hoteller. Historisk sett er det ikke bare selvforskyldt at landet rangerer på bunnen av FNs Indeks for menneskelig utvikling.
De rikeste kolonistene i verden
I kjølvannet av Columbus oppdagelse av den nye verden i 1492, kom gullsultne europeere som i løpet av femti år utslettet Taino-indianerne. De hadde bebodd øya som da het Ayiti i tusenvis av år, og folket bestod av bortimot en million mennesker. De kalte den Hispaniola, og etter hvert ble den solgt til Frankrike.
Deretter kom franske koloniherrer og bosetting av afrikanske slaver, og mot slutten av 1700-tallet bestod befolkningen av tretti tusen hvite kolonister og rundt en halv million slaver. Øya ble Frankrikes stolthet og eksport store mengde sukker, indigo, bomull og kaffe. Haiti ble den rikeste kolonien i verden og fikk tilnavnet «Antillenes perle.»
Revolusjonen
Frie afrikanere ble tatt til fange i sitt hjemland og fraktet med båt til Haiti. Forholdene var så dårlige at mange ikke overlevde reisen over Atlanterhavet. På Haiti ble slavene regnet som privat eiendom, de ble misbrukt og torturert og måtte jobbe hardt for sine herrer. I 1791 hadde det store antallet slaver fått nok, og under ledelse av voodoopresten Boukman gikk de til opprør og erklærte revolusjon mot koloniherrene. Boukman var inspirert av ideen om frihet, likhet og brorskap fra den franske revolusjonen et par år tidligere. Men vodoopresten ble drept i kampene like etter at opprøret startet. De franske kolonistene viste frem hodet hans til skrekk og advarsel og håpet at opprøret skulle roe seg, men det motsatte skjedde. Boukmann ble symbolet på frihetskampen, og fikk status som martyr.
Første svarte republikk
Resultatet ble en tretten år lang krig ledet av blant annet frigjøringshelten Jean-Jacques Dessalines. Det ble et sviende nederlag for Frankrikes stolthet da slavene i 1804 vant over Napoleons hær og ble verdens første «svarte republikk.» Dette er historiens eneste eksempel på et vellykket slaveopprør. Friheten ble straffet med isolasjon og latterliggjøring fra resten av verden. USAs president på den tiden, Thomas Jefferson, var også slavehandler, og fryktet sammen med resten av omverdenen at en bølge av opprør skulle bre seg, inspirert av de revolusjonære haitianerne.
Frie gjeldsslaver
Men kolonimaktene ville ikke anerkjenne en nasjon ledet av slaver, så friheten ble ikke så enkel som lederne av revolusjonen hadde håpet på. Dessalines utnevnte seg selv til keiser og tok navnet Jacques I. Han forsøkte å opprettholde driften på sukkerplantasjene, uten bruk av slaveri, men mye av kompetansen forsvant med de hvite plantasjeeierne. Omverdenen fortsatte å isolere og boikottet den nye republikken.
I 1825 truet Frankrike med å ta tilbake øya med makt hvis ikke Haiti betalte 120 milliarder kroner (omregnet dagens valuta) i løsepenger i erstatning for sitt økonomiske tap. Haiti hadde ikke noe valg, og gjelden som ble lagt på dem tynget land og folk helt frem til 1947. I over 100 år bar de gjeldsbyrden til Frankrike, og dette var straffen for at de en gang krevde sin selvstendighet og frihet fra slaveri. Gjelden hindret utviklingen av samfunnet og påvirket alt fra skoler, helseinstitusjoner og infrastruktur.
Veien til velferd er lang
Revolusjonen ble bare begynnelsen på århundrer med uroligheter og kamp. Den svarte republikken har til i dag vært preget av ustabilitet grunnet utenlandsk politisk innblanding, diktatur og dårlig lederskap. François Duvalier, kjent som «Papa Doc», og hans sønn Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, styrte landet med korrupt jernhånd i nesten 50 år til et opprør ledet dem til fall i 1986. I flukten fra landet tok Jean-Claude med seg mesteparten av landets statskasse.
I dag overlever Haiti mye grunnet bistandsmidler og hjelp fra mange frivillige organisasjoner. Landet ligger etter på det meste av industriutvikling, og infrastruktur er svært dårlig. Det eksporteres produkter som mango, olje, bananer og klær, men veien frem til velferd for alle er lang.
Landet har vært utsatt for en vond, blodig og lang vei til frihet som har kostet folket dyrt. Friheten den gang for 200 år siden hadde en blodig pris som fortsatt tynger landet i dag.
Kilder: Haitis slaverevolusjon (Aftenposten Innsikt), FN-sambandet, Wikipedia
Illustrasjonsbilde: The massacre of French colonists and burning of Cap Francais, 1820 etching with modern color. (Shutterstock)
