Mandritsara: Gikk to dager i villmarken for å redde sin datter
MAF er en livline for Good News Hospital i Mandritsara. Samarbeidet når ut til tusenvis av mennesker i et av verdens mest isolerte områder. For små barn som Monica og Avocha betyr tilgang til sykehuset forskjellen mellom liv og død.
Tekst og foto: Svend Løbner (i Mandritsara)
I en seng på sykehuset ligger ett år gamle Monica. Hun fikk noe i øyet som utviklet seg til en byll med alvorlig betennelse. Hennes far bar henne på ryggen i to dager for å komme til Good News Hospital.
I sengen ved siden ligger lille Avocha, som ble født prematurt og hadde derfor vanskeligheter med å få nok oksygen. På motorsykkel, med babyen mellom seg, kjørte foreldrene en hel dag gjennom villmarken for å nå sykehuset.
Stor humanitær innsats
Good News Hospital er historien om en stor humanitær innsats i et av verdens mest isolerte områder.
Det startet som en liten klinikk i Mandritsara for
25 år siden, som del av Baptistkirkens visjon om å nå lokalbefolkningen med evangeliet. Visjonen er som fra begynnelsen, – å vise Guds kjærlighet til hver pasient.
I dag behandler sykehuset 20 000 pasienter i året, tilbyr helsetjenester av høy standard og omfatter poliklinikk, operasjonssal, øyeavdeling, laboratorium, røntgen, apotek, samt utdanning av kirurger, jordmødre og sykepleiere.
Sykehuset ligger i det nordlige Madagaskar, og MAF er den eneste realistiske transportmuligheten til og fra hovedstaden Antananarivo, og er dermed den fysiske kontakten til resten av øya og verden. Tett regnskog og høye fjell isolerer byens 50 000 innbyggere, som ellers må tilbringe opptil 26 timer i strekk på dårlige grusveier for å nå frem til hovedstaden. I regntiden kan det ta inntil 4 dager. For MAF er dette en flytur på bare 1 time og 40 minutter, og denne livsviktige reisen gjøres mer enn 60 ganger i året.
Denne formiddagen går enda et MAF-fly inn for landing, denne gangen med en gruppe teknikere som skal reparere sykehusets utstyr. Flere hundre mennesker står langs flystripen og følger nysgjerrig med på flyet som setter hjulene på bakken. En rekke barn sitter på en mur og vinker til passasjerene.
Gikk to dager i villmarken
En rundtur viser viktigheten av sykehuset i det isolerte området. Bilde av ett år gamle Monica som ligger med betennelsessmerter i øyet, er vanskelig å riste av seg.
– Jeg aner ikke hvor infeksjonen kom fra, men en dag tok hun seg til øyet og gråt veldig. Vi forstod at det var smertefullt, så vi måtte komme oss av gårde raskt. Vi gikk med henne gjennom villmarken i to dager for å komme hit. Verken bilen eller motor-
sykkelen kunne få oss frem, forteller pappa Leonide.
Monica er nå i gang med antibiotikabehandling, men det vil bli en omfattende kur før betennelsen blir slått ned. Infeksjonen er fortsatt godt synlig der hun ligger med lukkede øyne.
– Nå drypper legene øynene hennes jevnlig for å rense og stoppe infeksjonen, forklarer Leonide.
Det er ofte øyelidelser befolkningen kommer med, forklarer øyelege Dr. Janitra:
– Noen har medfødte øyelidelser, andre blir utsatt for ulykker. Her får de ofte skader påført under høsting av ris, fra blader, insekter eller splinter fra redskap av jern eller tre.
– Jo raskere de får hjelp, desto større sjanse har de for å beholde synet. Hvis de kommer for sent, kan skaden bli permanent eller i verste fall kan de miste hele øyet, forklarer hun.
Baby på motorsykkel
I en annen seng finner vi Erlin og lille Avocha.
Erlin var bare syv måneder på vei da hun fødte datteren Avocha, som betyr «reddet.» Den premature babyen trengte oksygen for å overleve, og mannen måtte i all hast kjøre dem på motorsykkel til sykehuset.
Etter en slitsom dag kom den nybakte familien frem til Mandritsara. Mor Erlin kjenner fortsatt på store smerter etter den humpete turen.
– Nå er jeg bare veldig sliten, men takknemlig for at babyen min har det bra, sier hun.
Parasitt angrep eneste nyre
Ved sengeavdelingen møter vi 57 år gamle Myso, som nettopp har gjennomgått en livsviktig nyreoperasjon. Han har én nyre, og den har han hatt vondt i siden september i fjor.
– Urinlederen var blokkert av en cyste, og dette problemet er utbredt i denne regionen. Det skyldes en parasitt som ødelegger urinlederen. Vi fjernet den angrepne delen, så nå håper vi at nyren hans vil fungere igjen, forteller dr. Marco.
Dr. Marco har fire yngre legestudenter, som han gir leksjoner i kirurgi, som en del av utdannelsen under PAACS (Pan African Association of Christian Surgeons), som utdanner kirurger i 12 afrikanske land. Den første legen ble utdannet i 2002, og var fra Madagaskar. Deretter ble det startet en femårig spesialisering i kirurgi ved sykehuset i Mandritsara.
Videre møter vi to sykepleiere som forteller hvor viktig det er at pasientene føler seg trygge, selv om de er i stor krise.
– Jeg hjelper pasientene ved å holde dem rene og forklare dem hva som skal skje. Det gjør oppholdet lettere når de blir innlagt, forteller Farina, som tar vare på Myso med den syke nyren.
– Jeg elsker jobben min, fordi jeg kan hjelpe mennesker i dyp nød, tilføyer Farina.
Kollega Evariste supplerer:
– Jeg er her for å hjelpe pasientene og berolige dem i den stressende situasjon de er i. Pasienten får det bedre fysisk, men de skal også kjenne seg trygge og ivaretatt.
Mobil klinikk
Et team av leger og sykepleiere flyr også jevnlig ut med en mobil klinikk til isolerte områder for å vaksinere barn, pleie syke og undervise i hygiene. Tre ganger i året reiser dr. Janitra og kolleger fra øyeavdelingen med MAF til Mananara, som ligger
25 minutters flytur fra sykehuset. Reisen langs bakken ville ellers tatt 3-4 dager.
– Her kommer mennesker for å få behandling for øyelidelser. Vi er takknemlige for at MAF hjelper oss med dette. Vi har utviklet et godt partnerskap, påpeker Dr. Janitra.
– MAF har gjennom årene virkelig vært en livline for sykehuset. I 2008-2009, da det var politiske opptøyer, stod MAF klar til å hente oss hvis vi måtte evakueres, før de selv eventuelt måtte forlate landet, sier Ted Watts.
– Vi har et nært forhold, og spiser ofte lunsj sammen med pilotene. Det er også en personlig trygghet for familien min. For noen år siden ble et av mine yngste barn bitt av en lemur og måtte raskt bli vaksinert mot rabies. Uten MAF ville en slik evakuering ikke vært mulig, avslutter han.
