Landsbyen Kulawi, som er gjemt i fjellene sør for Palu i Indonesia, fikk ingen internasjonal oppmerksomhet i nyhetene da et jordskjelv på 7,5 på Richters skala slo til i september i år. Skadene var riktignok ikke på samme nivå som i Palu, men boliger, bygninger og veier ble ødelagt. Og inntil videre er området igjen helt isolert fra omverdenen – foruten luftveien.
Da det første MAF-flyet landet etter jordskjelvet ble katastrofeteamet møtt av mennesker som virkelig trengte hjelp. Landsbyledelsen forklarte at matforsyningene deres bare ville vare en uke til.
Ca. 10 minutter med motorsykkel fra Kulawi ligger et lite tettsted i ruiner. Før jordskjelvet var dette hjem til mer enn 500 personer og 160 hus. Hus etter hus, butikk og kirke. Alt ble ødelagt.
Yusak Randa husker godt øyeblikket da jordskjelvet kom.
– Da alt begynte å riste, løp vi mot døren. Ingen kunne stå rett. Alle falt. Da vi kom ut av huset, så vi at alle husene hadde kollapset. Vi klarte ikke å stå oppreist, vi måtte krype. Hele kroppen ble dekket av støv fra murstein som falt ned på oss. Vi løp alle til skolen, men visste ikke hva vi skulle gjøre. Alle gråt og ba om hjelp. Ungene var så redde, forteller han.
Lokalsamfunnet er nå fordrevet. Noen har satt opp telt langs elven. Andre bygger midlertidige hjem i nærheten av Kulawi ved hjelp av materialer fra ruinene – treverk og deler av tak. De vet ikke hva fremtiden vil bringe. De orker ikke å tenke så langt. Akkurat nå handler det bare om skaffe mat til magen og tak over hodet.
MAF har nå fløyet ut mat, medisiner og to lokale leger som skal vurdere det medisinske behovet i tiden fremover. Selv om dette ikke er nok for å erstatte alt som er mistet, betyr dette mye for lokalbefolkningen. Da MAF sist skulle lette fra Kulawasi, la landsbyhøvdingen hånden på hjertet og sa:
«Takk for at dere kommer! Jeg gråter.»
