Når hvert minutt teller
En stor del av verdens befolkning mangler tilgang til grunnleggende helsehjelp. Hver
dag gjennomfører MAF ambulanseflyvninger til utilgjengelige områder der helsetjenester ofte er helt fraværende. Disse flyvningene utgjør ofte forskjellen mellom liv og død.
– Ambulanseflyvninger er vår høyeste prioritet. Vi må redde liv, sier Serah Michael,
fra MAF i Papua Ny-Guinea.
Tekst: Ashley Leyenhorst, Aquila Matit og Matilda Nyamai
foto: Ashley Leyenhorst og Aquila Matit
Ambulanseflyvningene er en viktig del av MAFs arbeid – og ofte oppleves de som
de mest dramatiske. Et nødanrop kan mobilisere et helt team på minutter.
I Papua Ny-Guinea utfører våre piloter flere ambulanseflyvninger jevnlig. Hver utrykning starter med en nødtelefon fra en lokal kontakt ved en avsidesliggende flystripe.
– Det kan skje når som helst. Vi kan naturligvis aldri planlegge en ambulanseflyvning, sier pilot Timon Kundig.
Når anropet kommer, må informasjonen vurderes raskt og nøye. Er det akutt? Kan pasienten vente?
– Vi spør blant annet når symptomene startet og hvor alvorlig tilstanden er, forklarer Serah Michael, som er driftsansvarlig.
Når flyvningen blir godkjent, rykker teamet ut. Det handler om å finne et tilgjengelig fly, kontakte sykehus, sikre ambulanse på bakken og få alt på plass – raskt. De kommuniserer med et sykehus på mottaksstedet for å skaffe en ambulanse som kan frakte pasienten.
Mange hensyn tas på kort tid når det planlagte dagsprogrammet må legges til side for å prioritere en ambulanseflyvning.
– Det krever fleksibilitet. Vi må ofte endre ruter og den opprinnelige planen for dagen, sier pilot Timon.
– Vi må sørge for at et fly er tilgjengelig, at piloten har tillatelse til å lande på den aktuelle flystripen – og at vi har nok flytimer igjen samme dag, forklarer Serah Michael.
Hjertesvikt og svangerskapsforgiftning
En slik nødsamtale kom nylig fra den isolerte helsestasjonen i Sengapi. En gravid kvinne med svangerskapsforgiftning og en mann med alvorlig hjertesvikt trengte øyeblikkelig hjelp.
– Pasientenes tilstand er svært alvorlig, sier sykepleier Isaac Kaupa, da han ringer inn til MAF-basen.
Sengapi ligger i et fjellterreng i Madang-provinsen, og er et sted med svært begrenset tilgang til helsehjelp. Etter kort tid landet flyet og pasientene Thomas Nomil og Bertinna Dirik ble hentet ut med MAFs ambulansefly og fraktet til Nazarene-sykehuset i Kudjip, for videre behandling.
Pårørende var med på flyet og ga støtte i den krevende situasjonen. Bertinnas ektemann, Peter, forteller hvor vanskelig det er å få helsehjelp der de bor.
– Vi bor i landsbyen Gabrau og måtte gå i en hel dag for å komme til Sengapi, forteller han.
Pasientens yngre bror og lokal helsearbeider, forteller at broren fikk intravenøs væske og noe medisiner på helsestasjonen i Sengapi. Men det var ikke nok – han ville trolig ikke ha overlevd der.
– Vi er så takknemlige for at MAF finnes og kan hjelpe i slike akutte situasjoner.
MAFs lokale kommunikasjonsansvarlig, Aquila Matit, var selv til stede under ambulanseflyvningen i Sengapi. Opplevelsen gjorde sterkt inntrykk, og han kjente på urettferdigheten som preger tilgang til helsehjelp for den store delen av befolkningen.
– Jeg ser hvor langt landet mitt fortsatt har igjen når det gjelder helsehjelp i isolerte landsbyer som denne, sier han, og fortsetter:
– Da vi lettet og landsbyen forsvant bak oss, kjente jeg på sterke følelser. Det gjorde vondt å se landsbyfolket, kjempende i en hverdag der selv det mest grunnleggende mangler. Samtidig kjente jeg en dyp glede – vårt felles oppdrag hadde gjort en avgjørende forskjell for disse to pasientene og deres familier.
