Helén jobber med litt av hvert på MAF-kontoret, alt fra å svare telefonen, utvikle og pleie giverdatabasen, besøke kirker for å fortelle om MAF og planlegge markedsaktiviteter.

Helén jobber med litt av hvert på MAF-kontoret, alt fra å svare telefonen, utvikle og pleie giverdatabasen, besøke kirker for å fortelle om MAF og planlegge markedsaktiviteter.

Når flydøren åpner seg, kjennes lukten av regnvåt, soloppvarmet rød-brun jord. Det har akkurat regnet tungt og vi har måttet sirkle i 2 timer før vi kunne lande. De grønne buskene rundt inngangen til ankomstterminalen er fulle av lilla blomster. Over muren som går rundt flyplassen, langt borte utenfor byen, er de grønnkledde fjellene stilt opp for å ønske oss velkommen og beskytte oss mot alle farer.

Selv om verden har beveget seg i enorm fart de siste 20 årene, føles det på mange måter som om Nepal har stått stille. Riktignok har de fått litt flere asfalterte gater siden jeg var liten, men hullene i veien, søppelet, kuene, hundene og den tette trafikken er fremdeles her.

Ja, det finnes internett, smarttelefoner og alt som vi har i Norge. Men tross dette, har jeg en følelse at dette ikke er så viktig i Nepal. Livet har ikke endret tempo og takt. Her har man fremdeles tid til å sette seg ned på en krakk og prate med damen som selger bønner og okra. Le litt sammen med slakteren, før du går videre for å finne mannen som har en sykkel lastet med mango.

Vi skal være i Katmandu i litt under 2 uker, jeg, min mann og våre 5 barn. Min tibetanske familie bor i Boudha Tusal, eller lille Tibet, som mange kaller det.

Her har jeg hatt mine beste somre som liten, og jeg håper at mine barn vil sitte igjen med noen av de samme, gode minnene som jeg selv har.

Hele familien Devold på besøk i Katmandu.

Hele familien Devold på besøk i Katmandu.

Her følte jeg at jeg kunne være usynlig og bare være en del av livet uten å skille meg ut. I motsetning til hvordan jeg opplevde å gå på en barneskole i Norge med 3-400 elever hvor jeg var den eneste med langt, nesten sort hår og litt skeive øyne.

4. juli drar vi til MAF-kontoret i Jawalekhel for å møte dem som jobber der. Kaptein Stan Unruh, hans kone Ronda, og to frivillige utgjør et lite, men veldig godt kvalifisert team. De forteller at MAF Nepal fremdeles flyr ut hjelp til de mest isolerte landsbyene i Himalayafjellene.

– Vi har en stor oppgave foran oss, og tiden fremover blir veldig spennende, ettersom vi er i en prosess for å få tillatelse til å fly permanent i Nepal.

Helén på besøk på MAF-kontoret. Kaptein Stan Unruh, hans kone Ronda, og to frivillige utgjør et lite, men veldig godt kvalifisert team.

Helén på besøk på MAF-kontoret. Kaptein Stan Unruh, hans kone Ronda, og to frivillige utgjør et lite, men veldig godt kvalifisert team.

610_9594

Frelsesarmeens Dave Bennet og Perry Bay ombord i helikopteret sammen med MAF Norges Helén Devold da hun besøkte Nepal i fjor.

Det er ingen tvil om at behovet er her, vi blir daglig kontaktet av organisasjoner og privatpersoner som trenger å få fraktet medisiner, nødhjelp og materialer til å gjenreise husene.

Selv om det er over 14 måneder siden det første jordskjelvet, er det fremdeles mange hus som ikke er gjenreist pga utilgjengeligheten og den lange regntiden med mange jordskred, etterfulgt av en lang hard vinter i fjellene.

Dessuten trenger folk rett og slett hjelp. Når du må jobbe lange dager med å frakte varer, jordbruk eller dyrehold for å tjene nok til livets opphold, sier det seg selv at det ikke er lett å komme hjem og bruke de siste par timene med dagslys på å bygge opp huset ditt. Om du i det hele tatt vet hvordan du kan bygge det opp igjen.

Så det er et enormt behov og mange familier går sin andre vinter i møte uten ordentlig tak over hodet. Men det er håp i sikte.

Etter jordskjelvet har MAF konsentrert seg om de mest utilgjengelige fjellområdene i Nepal og bragt inn mat, vannrenseutstyr, medisiner og mye mer i samarbeid med andre lokale og internasjonale organisasjoner.

Det har blitt opprettet gode og bærekraftige samarbeid mellom organisasjoner som nå kan dra nytte av hverandre og maksimere arbeidet de gjør.

Artikkelen fortsetter etter bildene

maf_nepal-2015-05-052

MAF har fløyet skytteltrafikk mellom Katmandu og de mest isolerte landsbyene med mat og presenninger.

maf_nepal-2015-05-066

Helikoptrene parer hjelpeorganisasjonene for opptil en uke til fots, og mange steder kan ikke få hjelp uten at den blir fløyet inn.

 maf_nepal-2015-05-295

MAFs bidrag i Nepal, mye takket være norske givere:

  • Fløyet 2527 turer
  • Fløyet 930 timer til 228 landsbyer
  • Transportert 2777 passasjerer
  • Fraktet 466 235 kg nødhjelpsforsyninger
  • Fløyet over 70 ulike organisasjoner
  • Tatt av i snitt  hvert 10. minutt
  • Vi har beregnet at vi har spart
    hjelpeorganisasjonene for tilsammen 36,54 årsverk i reisetid.

(MAFs helikopterflyvninger mai-september 2015)

– Vårt arbeid har utviklet seg fra å være logistikk til å bli mer og mer strategisk planlegging og koordinering av hjelpen som sendes ut. MAF har lenge hatt en drøm om å starte opp i Nepal, og denne drømmen vokser seg sterkere etter å ha vært operative i 14 måneder og fremdeles se hvilken glede og nysgjerrighet som møter oss når helikoptrene lander på en liten gressflate i Himalayafjellet.

– Er dere fremdeles her?, sier mange med undring og lettelse…

Jeg har tidligere skrevet om min tur til Nepal i september i fjor, det var første gang siden 1998 at jeg var tilbake. Det var fantastisk for meg å få bli med helikopteret som bragte medisiner opp i fjellene og se over til Tibet for første gang.

Denne gangen skulle ikke bli noe mindre spesiell, fordi jeg for første gang fikk møte og være sammen med andre tibetanske troende. Det er en sjelden ting og en frigjørende opplevelse å møte noen som deg selv.

Det finnes en tibetansk kirke, og den, som mange andre, vokser og gror under tøffe forhold. Jeg ser på den som et tre som vokser som en spire over jorden, men under jorden har den slått lange røtter. Det er helt klart at den har en fremtid også uten støtte utenfra. Men med MAFs tilstedeværelse vil det lette arbeidet og kanskje også spare liv på veien.

Jeg forlot Nepal med en helt merkelig følelse, at det var jeg som hadde vært den isolerte. Jeg sitter igjen på MAF-kontoret i Ski og føler meg heldig som jobber i en organisasjon, hvor vi kan hjelpe mennesker ut av fattigdom og nød. Men nå kanskje mer viktig, ut av isolasjon og til håp.

Helen mai 2015 BW

Helen Devold
MAF Norge

Flere aktuelle artikler