ET LAND I ENDRING

MØTE MED EN NMS-UTSENDING PÅ MADAGASKAR

 

En varm fredag morgen utenfor basen i Antananarivo får vi en prat med NMS-misjonær Arild Bakke om øyas misjonshistorie og samarbeidet med MAF.

 

NMS sin historie på Madagaskar har hatt en enorm betydning for menneskers tro og liv på den store øya. Allerede på 1860-tallet pakket misjonærer alt de hadde i kister og reiste til det indiske hav med bibelen i bagasjen.

 

– På kaien i Stavanger ble misjonsutsendelse sett på som et siste farvel på den tiden, før de en dag skulle møttes igjen i himmelen, forteller Arild.

 

Selv er Arild misjonærbarn og vokste opp i landet under litt bedre forhold enn de første misjonærene. Nå er han gift og har gassisk kone. Ikke mange kjenner språket, kulturen og samarbeidet med MAF bedre enn Arild.

 

Etableringen

– Da MAF etablerte seg på øya for rundt 30 år siden hadde vi fortsatt mange misjonærer i bushen. I den fasen så var jo MAF helt avgjørende for at NMS kunne ha misjonærer i utkantstasjonene, forteller han.

 

Flere flystriper ble bygget på den tiden for å kunne betjene NMS sine arbeidere rundt om i landet, og jobben ble gjort i samarbeid med landsbyfolk og misjonærer.

 

– Flyplassen i Marolambo er jo en severdighet i seg selv der den ser ut som en hoppbakke mellom fjellene. I samarbeid med MAF ble det bygget lokale flystriper i Vorehe og Marolambo. I Vorehe klippet medarbeidere av misjonæren gresset og holdt flystripen fri for maurtuer, forteller han.

 

MAF ble også viktig for at foreldre og barn skulle få mer tid sammen.

 

– I 1990-årene ble det mye fokus på misjonærbarnas situasjon, og vi hadde fortsatt internatskole på Antsirabe. Vi fikk en avtale med MAF om en månedlig rundreise med deres fly, slik at familiene kunne være sammen en helg i måneden. Etter 3-4 dager hjemme ble barna hentet tilbake til skolen, forteller Arild.

 

Beredskap og prosjektoppfølging

De senere årene har NMS forandret strategi, og nå bor misjonærene i mer sentrale områder på øya.

 

– Men like til i dag bruker vi MAF til prosjektoppfølging, inspirasjonsbesøk og evalueringer. Når vi skal ha gjennomgang av prosjekter på landsbygda, eller vi har besøk av ledelsen i NMS, da har vi stor glede av å samarbeide med MAF, sier Arild, og fortsetter:

 

– I tillegg er det veldig godt for oss å ha MAF som en del av vår beredskap. Jeg har selv blitt evakuert i forbindelse med sykdom da jeg bodde i et utkantområde, og så sent som for et halvt år siden hentet vi opp en syk ung jente som var i et av våre team i Mahajanga. Vi har også stadig større grupper med misjonsvenner på besøk, og skulle en buss plutselig ligge i grøften, så er det godt å vite at vi har MAF. I tillegg er øya svært utsatt for naturkatastrofer, som kan komme plutselig med de klimaforandringene vi nå opplever.

 

Ulykken

MAF har ikke hatt mange ulykker opp gjennom årene, men da MAF startet på Madagaskar, bodde en NMS-familie i Marolambo. Da det var snakk om et mulig samarbeid om flyvninger til Marolambo, inviterte MAF-piloten misjonær Rolf Ekenes på en prøvetur. Han tok med to av sine barn, noe som fikk fatale følger.

 

– Jeg vet ikke eksakt hva som skjedde, men de fikk tekniske problemer og piloten måtte tenke i retning av nødlanding. Datter til Rolf ble drept, og selv fikk han ødelagt ryggen. Maria er begravd i Antsirabe. Selv var han så hardt rammet at han ikke fikk være med i begravelsen til sin datter, og han ble litt senere evakuert til Norge.

 

– For NMS var dette en stor tragedie, men det har aldri vært noe negativt mellom NMS og MAF, tvert imot var den tragiske ulykken med på å styrke forholdet.

 

Madagaskars fremtid

– Da jeg kom hit som liten gutt i 1965 med mine foreldre, var det 5 millioner mennesker på Madagaskar. Nå er det 26 millioner. Den enorme befolkningsveksten skyldes ikke nødvendigvis at gasserne får flere barn enn tidligere, men at vaksiner og bedre helsetilbud har redusert dødeligheten, både blant barn og voksne.

 

Politisk ustabilitet, korrupsjon og ekstrem fattigdom har satt dype spor, og en snakker om to fattigdomsnivåer; omlag 90 prosent lever under den internasjonale fattigdomsgrensen, mens litt over 70 prosent er ekstremt fattige.

 

– Landet trenger fortsatt internasjonal støtte, og sammenlignet med andre afrikanske land får Madagaskar relativt lite bistand. Men det viktigste er at landets ledere tar større ansvar, slik at støtten bidrar til reell utvikling. En trenger gode styringsmekanismer og fokus på de svakeste. Nå er det en elite som karrer til seg veldig mye.

 

– Gasserne er et fantastisk folk, som jeg har blitt veldig glad i. Jeg håper og ber om en god fremtid for land og folk, avslutter Arild.

 

Tekst og foto: Odd Arild Nessa

Flere aktuelle artikler