Eivind Lindtjørn har nylig avsluttet sin tjeneste i MAF etter til sammen 10 år på vingene i Afrika. Nå venter et nytt kapitel for familien på fem.

Hva opptar deg mest om dagen?

–  I begynnelsen av juli fikk vi barn nummer tre, en herlig gutt ved navn Netanel David. Samtidig har vi akkurat avsluttet i Uganda og returnert til Norge. Vi er i en fase hvor barna er i ny skole og barnehage, og jeg har fått en midlertidig jobb. Så det som naturligvis opptar meg mest om dagen er å få en mest mulig myk landing for oss som familie her i Norge.

Hvordan har hverdagen vært for dere som småbarnsfamilie i Uganda?

–  Vi bodde i en enebolig i et nabolag i Kampala med flere andre MAF-familier i nærheten. Jentene våre gikk på en internasjonal skole og Nadia hadde forskjellige oppgaver, blant annet skoletransport for våre og andre MAF-barn. Hun drev også et lite gjestehus bak huset vårt og hjalp til av og til på et barnehjem og en klinikk for mødre. Jeg jobbet ut fra MAF sin base i Kajjansi, 25 minutters kjøring utenfor Kampala. Herfra fløy jeg daglig til hele Uganda, Øst-Kongo og Sør-Sudan for misjons- og hjelpeorganisasjoner. 

Hva har vært det mest utfordrende?

–  De første seks årene i MAF var i Tanzania, og var nok ganske annerledes enn de siste fire årene i Sør-Sudan, Kenya og Uganda. Disse siste årene var preget av mye usikkerhet, oppbrudd og flytting. I juli 2016 måtte vi evakuere fra Sør-Sudan på grunn av krig, og dette var en utfordrende opplevelse for oss. Kort tid etter vi flyttet til Uganda kom vi hjem en søndag til endevendt hus og ble frarøvet mange verdifulle ting. Disse opplevelsene tærte nok på oss som familie og gjorde noe med den generelle trivselen. 

Hva har vært det mest positive?

–  Å være med i et fantastisk arbeid hvor isolerte mennesker får erfare Guds kjærlighet gjennom ord og handling. Det har vært meget meningsfullt. Samtidig var vi i et godt internasjonalt felleskap med andre misjonærer og våre barn hadde mange gode venner.

Som pilot, hva er det mest spektakulære du har opplevd?

–  Høsten 2016 fløy jeg den ukentlige forsyningsturen for MedAir til Renk helt nord i Sør-Sudan. Det var regntid og jeg var i skyer hele veien.Vær-radaren viste vær som forventet underveis. Under nedstigningen i skyer feilet vær-radaren uten varsel og jeg opplevde å fly inn i en linje av tordenbyger som strakk seg tvers over kursen min fra Etiopia til Nuba-fjellene. Da jeg oppdaget at jeg var i ferd med å fly inn i en tordenstorm og at radaren hadde feilet reduserte jeg motorpådraget til tomgang samtidig som jeg rolig snudde flyet sørover. Jeg var på 7000 fots høyde da jeg fløy inn i stormen og da jeg kom ut igjen var jeg oppe i 11000 fot. Med full last og motor på tomgang hadde skyen dyttet caravanen opp 4000 fot. Det er vel den eneste gangen jeg har vært noe bekymret i luften. Ellers har jeg fløyet over Serengetis million gnuer, rundt vulkanutbrudd, over toppen av Kilimanjaro og over den knallrøde Lake Natron med dens tusener av rosa flamingoer.  

Hva er det viktigste du har lært av utenlandsoppholdet? 

–  Å stole på Gud og søke Han først i alle ting. Han er trofast.

Hvilket råd vil du gi andre nordmenn som drømmer om å jobbe ute?

– Det er berikende og meningsfylt å jobbe ute. Du får utvidet horisonten og får unike erfaringer i møte med andre land, mennesker, kulturer og tradisjoner. Samtidig er det viktig å tenke over hva som er ens intensjon med å reise ut. Det kan være utfordrende og stressende å bo i et fremmed utviklingsland, og spesielt når man reiser som familie er det avgjørende at man har en felles forståelse av hvorfor man reiser. Man bør også ha noe mer enn kun eventyrlyst til å bære deg gjennom de tunge og utfordrende periodene. 

Hva er planen videre for deg og familien?

–  Vi er nå i Norge og venter på oppholdstillatelse for meg i USA. Planen er så å flytte til St. Paul i Minnesota hvor vi har slekt og hvor Nadia bodde før vi ble gift. Jeg har amerikanske flysertifikater og håper å finne meg en flygerjobb der. I framtiden håper vi å reise ut igjen, men nå ønsker vi å finne et hjem og en base for oss som familie for noen år. Siden vi ble gift for 9 år siden har vi bodd i 9 hus i 5 land. Vi kjenner det er på tide å slå oss til ro for en tid.

 

Tekst: Frode Nordahl

Foto: Eivind Lindtjørn

 

Flere aktuelle artikler