IMG_4096

– Jeg håper på en fremtid for barna mine

Foran et enkelt telt fra FN leker barna med den røde jorda. Mamma Edina sitter på en plaststol og ammer minstejenta Asenta. Brystet er nesten tomt.

– Det er en måned siden jeg mistet mannen min, forteller den 30 år gamle moren med bekymring i ansiktet. Soldatene kom til landsbyen vår, Yay, de gikk fra hus til hus og tok med seg alle mennene – de tok mannen min også. To dager senere ble de funnet forbrent og massakrert i en stråhytte utenfor byen.

En av verdens verste og mest brutale borgerkriger utspiller seg i Sør-Sudan. I vestlig media er det ofte stille om krisen, men over grensen i Uganda har over en million mennesker søkt tilflukt.

– Vi løp i fem dager for å komme i sikkerhet her, fortsetter Edina. – Ofte måtte vi gjemme oss for å ikke bli oppdaget. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg alene med fire barn. Vi kan ikke reise tilbake til Sør-Sudan. Minnene om massakren er vanskelige å leve med. Jeg er glad vi er i sikkerhet og at vi får hjelp her, og håper at fremtiden skal bli bedre for barna mine.

Mens vi prater, kommer lille Pita på tre år løpende mot oss. Hun har laget en bæresele av to tøystykker som hun har knyttet rundt livet, hun leker «baby og mamma» med en liten skitten tomflaske på ryggen.

Det er ingen tvil hvem som er helten i den lille familien.

 

Skjermbilde 2017-11-03 kl. 10.59.53

 

Flere aktuelle artikler