MAF ble til da tidligere krigspiloter så muligheten til å bruke fly til å hjelpe
isolerte mennesker. Nå kan droner som kunne vært brukt i krig åpne
muligheter til å nå ut enda lenger. Også etter at flyet har landet.
Tekst: Sean Atkins
Når en isolert klinikk går tom for livsviktige medisiner, eller et lokalsamfunn mangler nødvendige forsyninger, kan MAF fly inn hjelp til noen av verdens mest utilgjengelige steder. Men hva skjer når det ikke finnes en rullebane?
Her kan neste generasjon droner bli en del av svaret. Teknologien kan gjøre det mulig å levere medisiner, reservedeler og nødhjelp til steder som hittil har vært utenfor rekkevidde.
Dave Waterman har jobbet i MAF siden 2017 og leder i dag innovasjonsarbeidet knyttet til organisasjonens flyflåte. Han mener droner kan bidra til å bryte isolasjon på nye måter.
– Flyet er bare et verktøy. Det viktigste er menneskene vi ønsker å hjelpe, sier han.
I dag er MAF avhengig av rullebaner for å nå frem. Med droner kan hjelpen potensielt leveres direkte til små landsbyer og klinikker uten infrastruktur.
– Når vi kan bevege oss utover rullebanen, får vi mulighet til å nå enda lenger, forklarer Dave.
For små helsestasjoner langt unna nærmeste flystripe kan raske leveranser være avgjørende. Når medisiner eller utstyr er i ferd med å gå tomt, kan en drone fly forsyninger helt frem til døren.
– Ingen klinikker burde måtte stå uten det mest nødvendige fordi de er isolert, sier han.
MAF ser ikke på droner som en erstatning for fly, men som et supplement. Fly vil fortsatt være best til å frakte mennesker og stor last, mens droner kan egne seg til mindre og raske leveranser.
– Det viktigste er ikke hvilket verktøy vi bruker, men at hjelpen faktisk kommer frem – slik at mennesker får håp, hjelp og helbredelse, avslutter Dave.
Mer enn fysisk smerte
For kvinner som Ayor handler dette ikke bare om fysisk smerte. Det handler også om skam, isolasjon og utenforskap. I denne kulturen snakker man ikke om slike problemer. Smerten bæres i stillhet.
Det gjør inntrykk å møte Ayors rolige verdighet – og hennes vilje til å dele.
– Jeg ble operert en gang tidligere også. Jeg ble sendt til sykehuset i Lokichoggio i Kenya, men opera-
sjonen lyktes ikke. Jeg ble ikke frisk, forteller hun.
Til tross for skuffelsen valgte hun å prøve igjen, etter at en slektning fortalte om operasjoner i Juba.
– Jeg reiste til Yirol, og et MAF-fly hentet meg. Jeg ble flysyk under turen, men var veldig glad da vi landet i Juba, sier hun – og smiler forsiktig.
Omsorg for kropp og sjel
På Reconciliation Hospital i Juba tilbys fistelopera-
sjoner tre ganger i året. Undervisningsrom gjøres om til sengeposter for å ta imot over førti kvinner fra hele landet. De fleste blir fløyet inn av MAF. Nylig ble det gjennomført ti slike flyvninger. For mange, som Ayor, ville reisen til fots eller med bil tatt flere dager – og i praksis vært umulig.
Spesialkirurg Dr. Andrew kan operere svært kompliserte tilfeller, også der tidligere operasjoner har mislyktes. Samtidig møter kvinnene et team som gir både samtaler og åndelig omsorg, noe som er viktig for kvinner som ofte har opplevd avvisning.
Ayor er takknemlig.
– Jeg ble operert, og etterpå kom legene hver morgen for å se til meg. Jeg er glad for hjelpen jeg har fått. Jeg har også vært med på bønn. Det de deler med oss, gjør meg glad, sier hun.
Verdigheten til en bestemor
Etter flere tiår med smerte ser Ayor frem til et nytt liv.
– Jeg er glad for å være i Juba for operasjonen. Men jeg gleder meg enda mer til å reise hjem igjen til landsbyen. Jeg håper å bli frisk fra dette problemet.
De har gjort livet mitt bedre nå.
En uke senere går hun – sakte, men bestemt – om bord i MAF-flyet som skal ta henne tilbake til Yirol.
Hun er i bedring men kjenner fortsatt smerter etter operasjonen. Likevel går hun rolig opp trappen til flyet.
Med verdigheten til en bestemor setter hun seg på plassen bakerst i flyet, der det er ekstra benplass.
Hun er stille. Og klar for å reise hjem.
