Det er tirsdag. Solen brenner fra en skyfri himmel over Mejametalana flybase
i Maseru i Lesotho. Inne i hangaren står den rutinerte norske piloten Terje Sande. Til daglig flyr han mellom fjellene i Norge og Europa, men i dag
skal han være co-pilot i et av MAFs fly.
Tekst: Svein-Robert Solberg og Oddi Nessa Foto: Svein-Robert Solberg
Et av flyene står fortsatt og tikker varmt etter et oppdrag i fjellene, mens det gjøres klart for neste avgang. For Terje er dette noe han har sett før – men bare på bilder.
– I mange år har jeg hørt historier om hvordan dere opererer ute i felt. Å få se arbeidet med egne øyne gjør virkelig sterkt inntrykk på meg, sier Terje.
– Det er sjeldent å se et så veldrevet flyselskap. Selv i Norge, hvor standarden er høy, sier han med et smil.
Terje Sande har et langt liv bak seg i luftfarten – og har i mange år vært engasjert i MAFs arbeid. Nå er han med ut på oppdrag for å observere hvordan piloter og
bakkemannskap jobber.
Terje fordyper seg i samtaler med norsk-amerikanske Dave LePoidevin. De står fremoverbøyd og diskuterer tekniske detaljer, høyder, temperaturer og ytelse
i tynn luft.
– Jeg er imponert, fortsetter Terje mellom detaljene. Både pilotene, mekanikerne og de lokale med-
arbeiderne møter alle med varme
og respekt. Det er ikke hver dag jeg er i en hangar og opplever slikt. Her er det både profesjonalitet og trygghet, og det er helt tydelig at arbeidet betyr mer enn bare en jobb.
Så brytes samtalen av en telefon fra MAFs vakttelefon som sier:
– Kode 1. Hasteoppdrag til Qacha’s Nek.
Alt stopper. Så begynner alt å gå fort. Nå får tilfeldigvis Terje selv være med og oppleve et ambulanseoppdrag – en såkalt «Kode 1».
Tempoet på basen øker merkbart. Drivstoff fylles. Instrumenter sjekkes. Det gjøres plass til båre og
oksygen. Sekundene går. Men pilotene lar seg ikke stresse. Sikkerheten i luften er livsviktig. En feil her
kan koste mer enn tid.
– Det er bedre å bruke noen ekstra sekunder her enn å styrte i fjellene, sier Terje rolig.
Motoren på Cessna 206 brøler tappert idet vi ruller ut og flyet tar av. Vi flyr gjennom lommer av turbulens. Over enkelte topper ligger landskapet hvitt etter kraftige haglskurer. Dave styrer rolig utenom de verste skyene. Så tipper flyet svakt over på siden. Han nikker fornøyd og setter landingen silkemykt.
Pasienten er en ung mann. 32 år gamle Thabo. Sykepleier Mabote Chobisa forklarer raskt at leveren svikter. Han har store smerter og må til hovedsykehuset i Maseru. Thabo hjelpes forsiktig ut av ambu-
lansen og inn bakerst i flyet. Sikkerhetsbeltet festes,
og Dave ber en kort bønn før avgang.
Motoren starter igjen, og vi løfter oss fra den smale rullebanen. Da vi lander i Maseru, står ambulansen klar. Sirenene er stille nå. Det er nesten høytidelig. Da motoren stopper og propellen faller til ro, kommer MAF-medarbeidere løpende. Thabo bæres varsomt ut og inn i ambulansen. Han sier ikke mye. Men blikket hans sier alt. Takk.
Vi står ved siden av flyet og ser ambulansen forsvinne ut porten.
Terje er stille lenge. Så sier han lavt:
– Dette er den viktigste flyvningen jeg har gjort i hele mitt liv.
– Jeg reiste til Lesotho for å lære om MAF. Jeg reiser hjem med stor respekt for både menneskene som arbeider her ute, og for alle trofaste støttespillere hjemme.
Han tenker seg om og ser bort mot flyet.
– For meg handler MAF om fly som brukes til å bringe hjelp, håp og omsorg til mennesker som trenger det. Jeg er imponert over mennesker som velger å vie livet sitt til å hjelpe andre.
– Dave LePoidevin har gjort spesielt inntrykk på meg. Han har over 30 års erfaring, og med stor ro og et varmt hjerte for menneskene han flyr for, viser han meg hva ekte tjeneste handler om.
Fakta om Terje Sande:
Terje Sande (51) er pilot og flyinstruktør med rundt 4 500 flytimer og rettigheter på mer enn 34 flytyper. Han er tidligere president i AOPA Norway, en del av verdens største organisasjon for piloter og flyeiere. Ved siden av luftfarten har han i mange år vært engasjert i kirkearbeid og arbeid for barn og unge.
